Parkering til besvær

Nye regler fører til at grunneieren som tilbyr parkering mot betaling må sette seg godt inn i hva som er tillatt og ikke.

Regulering av parkering på privat grunn er et spørsmål som naturlig nok berører mange grunneiere.

Frem til nyere tid har det det vært et skarpt skille mellom offentlig parkering og privat parkering, og det er bare offentlig parkering som har vært regulert i lov og forskrift. Privat parkering har på den andre siden vært regulert av alminnelige kontraktsrettslige regler.

1. januar 2017 trådte den nye parkeringsforskriften i kraft, og regelsettet endrer kraftig på parkeringsregimet i landet.

Etter flere års utredningsarbeid fikk samferdselsministeren gjennomslag for forskriften som skal sikre lik praksis i parkeringsbransjen og sørge for at kommunale og private aktører følger de samme reglene.

Tanken er at regelverket skal sette forbrukeren i sentrum, blant annet gjennom en nyopprettet klagenemd.

Den nye forskriften, som er hjemlet i vegtrafikkloven § 8, innskrenker handlefriheten som grunneiere har hatt til å regulere parkeringsaktiviteten på egen grunn. Dette er en begrensning i den private eiendomsretten – uten at noen har gjort noe stort poeng ut av det.

Privat eller offentlig vei?

For den enkelte grunneier er det store spørsmålet om man er innenfor eller utenfor den nye forskriften. Spørsmålet er ikke om det aktuelle parkeringsområdet er på privat eller offentlig grunn/vei, men spørsmålet er om det er snakk om vilkårsparkering (altså parkering mot betaling) på vei som er åpen for «alminnelig ferdsel».

For å finne ut av hva en vei er, er utgangspunktet vegtrafikkloven § 2 som angir at «Med veg forstås i denne lov også gate og plass, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg». De fleste har antakelig en viss anelse om hva som er en «vei».

Det avgjørende vil derfor være hva som er en vei som er åpen for «alminnelig ferdsel». I dette ligger det at alle offentlige veier faller inn under forskriften. Helt avstengte områder vil imidlertid falle utenfor: En private hage, et avsteng fabrikkområdet og så videre.

I forarbeidene til lovendringen som måtte til, kan vi lese at det som skulle falle utenfor, kan betegnes som områder som er «fysisk avstengt ved bom, kjetting eller lignende og områder som er avstengt med skilt».

Statens vegvesen har konkludert med at hvis «en vid og relativt ubestemt krets av personer har adgang til å stå parkert på stedet på visse vilkår, vil veien være åpen for alminnelig ferdsel, og parkeringen omfattes av regelverket». Videre spiller det ingen rolle om veien er privat eller offentlig.

Dette betyr at den nye forskriften har et bredt virkeområde, og det er noe uklart hva som er «igjen». Statens vegvesen sier det slik – i sin offisielle kommentarutgave til den nye forskriften: «Forskriftens virkeområde er komplisert»!

Konklusjonen må være at så lenge veien er åpen for enhver bilist, har vi med å gjøre en parkeringsplass/vei som er åpen for «alminnelig ferdsel». De aller fleste parkeringstilbyderne – privat eller ikke – vil derfor måtte forholde seg til de nye reglene.

Privat pengeinnkreving?

Alle som ønsker å tilby parkering må etter de nye reglene registrere seg i det nye parkeringsregisteret. Privatpersoner kan ikke gjøre dette, men et enkeltpersonforetak er akseptert. Det er derfor ikke lenger tillatt at grunneieren selv står for parkeringsvirksomheten og eventuelt krever inn gebyr i eget navn.

I tillegg til å registrere foretaket, må det meldes inn både parkeringsområder og hvem som er ansvarlig for disse. Det må også foreligge en skiltplan. Som om ikke det er nok: Den som skal håndheve parkeringen må også ha gjennomført godkjent opplæring.

For grunneieren som driver en og annen liten parkeringsplass, kan nok regelsettet virke overveldende. Nødløsningen kan være å søke seg fritatt fra forskriftens bestemmelser, men vilkåret er at det foreligger «særlige grunner».

Tydelig skilting er en helt sentral del av de nye reglene. Private skilt som er satt opp før 1. januar 2017 må som hovedregel byttes før 1. januar 2018, og Statens veivesen anbefaler at parkeringstilbydere informerer om at et område er under omregulering og at nye skilt vil komme innen 1. januar 2018.

Bøtesatsene

Mange parkeringstilbydere vil i dag ha feil kontrollgebyrsatser på skiltene. De nye reglene skal sikre lik behandling hos offentlige og private, og derfor har myndighetene satt faste satser på 300 kroner for de minste parkeringsovertredelsene, og 600 kroner for typisk manglende betaling av avgift.

En høyere avgift vil aldri bli akseptert dersom den parkerende klager (gratis) til den nye parkeringsklagenemda.

For grunneieren som ikke tar seg betalt, men som av en eller annen grunn vil hindre parkering her og der, kan det være kjekt i vite at den nye forskriften delvis også gjelder for områder med private skilt med stans- og parkeringsforbud. Grunneieren må i disse tilfellene forholde seg til reglene som gjelder for utstedelse av gebyr eller eventuell fjerning av biler.

 

En artikkelserie i samarbeid med advokatfirmaet Hammervoll Pind AS

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene.

 

 

Kontaktpersoner:

Paul Aakre
Partner/Advokat
Telefon: 958 11 058
paul.aakre@hammervollpind.no

Jonas Tjersland
Advokatfullmektig
Telefon: 913 35 102
jonas.tjersland@hammervollpind.no

Share this post