Parkering til besvær

Nye regler fører til at grunneieren som tilbyr parkering mot betaling må sette seg godt inn i hva som er tillatt og ikke.

Regulering av parkering på privat grunn er et spørsmål som naturlig nok berører mange grunneiere.

Frem til nyere tid har det det vært et skarpt skille mellom offentlig parkering og privat parkering, og det er bare offentlig parkering som har vært regulert i lov og forskrift. Privat parkering har på den andre siden vært regulert av alminnelige kontraktsrettslige regler.

1. januar 2017 trådte den nye parkeringsforskriften i kraft, og regelsettet endrer kraftig på parkeringsregimet i landet.

Etter flere års utredningsarbeid fikk samferdselsministeren gjennomslag for forskriften som skal sikre lik praksis i parkeringsbransjen og sørge for at kommunale og private aktører følger de samme reglene.

Tanken er at regelverket skal sette forbrukeren i sentrum, blant annet gjennom en nyopprettet klagenemd.

Den nye forskriften, som er hjemlet i vegtrafikkloven § 8, innskrenker handlefriheten som grunneiere har hatt til å regulere parkeringsaktiviteten på egen grunn. Dette er en begrensning i den private eiendomsretten – uten at noen har gjort noe stort poeng ut av det.

Privat eller offentlig vei?

For den enkelte grunneier er det store spørsmålet om man er innenfor eller utenfor den nye forskriften. Spørsmålet er ikke om det aktuelle parkeringsområdet er på privat eller offentlig grunn/vei, men spørsmålet er om det er snakk om vilkårsparkering (altså parkering mot betaling) på vei som er åpen for «alminnelig ferdsel».

For å finne ut av hva en vei er, er utgangspunktet vegtrafikkloven § 2 som angir at «Med veg forstås i denne lov også gate og plass, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg». De fleste har antakelig en viss anelse om hva som er en «vei».

Det avgjørende vil derfor være hva som er en vei som er åpen for «alminnelig ferdsel». I dette ligger det at alle offentlige veier faller inn under forskriften. Helt avstengte områder vil imidlertid falle utenfor: En private hage, et avsteng fabrikkområdet og så videre.

I forarbeidene til lovendringen som måtte til, kan vi lese at det som skulle falle utenfor, kan betegnes som områder som er «fysisk avstengt ved bom, kjetting eller lignende og områder som er avstengt med skilt».

Statens vegvesen har konkludert med at hvis «en vid og relativt ubestemt krets av personer har adgang til å stå parkert på stedet på visse vilkår, vil veien være åpen for alminnelig ferdsel, og parkeringen omfattes av regelverket». Videre spiller det ingen rolle om veien er privat eller offentlig.

Dette betyr at den nye forskriften har et bredt virkeområde, og det er noe uklart hva som er «igjen». Statens vegvesen sier det slik – i sin offisielle kommentarutgave til den nye forskriften: «Forskriftens virkeområde er komplisert»!

Konklusjonen må være at så lenge veien er åpen for enhver bilist, har vi med å gjøre en parkeringsplass/vei som er åpen for «alminnelig ferdsel». De aller fleste parkeringstilbyderne – privat eller ikke – vil derfor måtte forholde seg til de nye reglene.

Privat pengeinnkreving?

Alle som ønsker å tilby parkering må etter de nye reglene registrere seg i det nye parkeringsregisteret. Privatpersoner kan ikke gjøre dette, men et enkeltpersonforetak er akseptert. Det er derfor ikke lenger tillatt at grunneieren selv står for parkeringsvirksomheten og eventuelt krever inn gebyr i eget navn.

I tillegg til å registrere foretaket, må det meldes inn både parkeringsområder og hvem som er ansvarlig for disse. Det må også foreligge en skiltplan. Som om ikke det er nok: Den som skal håndheve parkeringen må også ha gjennomført godkjent opplæring.

For grunneieren som driver en og annen liten parkeringsplass, kan nok regelsettet virke overveldende. Nødløsningen kan være å søke seg fritatt fra forskriftens bestemmelser, men vilkåret er at det foreligger «særlige grunner».

Tydelig skilting er en helt sentral del av de nye reglene. Private skilt som er satt opp før 1. januar 2017 må som hovedregel byttes før 1. januar 2018, og Statens veivesen anbefaler at parkeringstilbydere informerer om at et område er under omregulering og at nye skilt vil komme innen 1. januar 2018.

Bøtesatsene

Mange parkeringstilbydere vil i dag ha feil kontrollgebyrsatser på skiltene. De nye reglene skal sikre lik behandling hos offentlige og private, og derfor har myndighetene satt faste satser på 300 kroner for de minste parkeringsovertredelsene, og 600 kroner for typisk manglende betaling av avgift.

En høyere avgift vil aldri bli akseptert dersom den parkerende klager (gratis) til den nye parkeringsklagenemda.

For grunneieren som ikke tar seg betalt, men som av en eller annen grunn vil hindre parkering her og der, kan det være kjekt i vite at den nye forskriften delvis også gjelder for områder med private skilt med stans- og parkeringsforbud. Grunneieren må i disse tilfellene forholde seg til reglene som gjelder for utstedelse av gebyr eller eventuell fjerning av biler.

En artikkelserie i samarbeid med advokatfirmaet Hammervoll Pind AS

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene.

Kontaktpersoner:

Paul Aakre
Partner/Advokat
Telefon: 958 11 058
paul.aakre@hammervollpind.no

Jonas Tjersland
Advokatfullmektig
Telefon: 913 35 102
jonas.tjersland@hammervollpind.no

Hva kan styreleder bestemme?

Mange styreledere kontakter oss og lurer på hva de kan bestemme, og hvilke avgjørelser styret og resten av fellesskapet må være med på. Styret i et boligselskap har stor frihet og mange muligheter – men må alltid handle i samsvar med sameiermøte / generalforsamlingen (årsmøtet). Årsmøtet er den øverste myndighet, mens styret er det utøvende organ.

En god huskeregel er at dersom loven ikke krever 2/3 flertall eller mer, kan styret behandle saken selv uten å legge den frem for årsmøtet. I alle saker som allikevel fremlegges for årsmøtet hvor loven ikke sier at det skal være 2/3 flertall eller mer, skal vedtak fattes med vanlig simpelt flertall.

Avgjørelser styreleder kan ta alene og som ikke må tas opp i styret:

  • Innkalling til styremøter. Foruten dette er det ingen praksis som sier at styreleder alene kan ta beslutninger, uten at det på forhånd er gitt fullmakt fra styret eller årsmøtet. Vi anbefaler at slike fullmakter avtales skriftlig.

Eksempler på avgjørelser styret kan ta alene ved flertall og ved over halvparten av styret tilstede:

  • Daglig drift av eiendomsmassen, eks. snømåking, brannsikkerhet, skifte lyspærer, innkreving av felleskostnader og skifte ut defekte låser. Mange styrer setter ut slike oppgaver til leverandører.
  • Reparasjon og utskifting av bygningsmasse, grunnet alder og slitasje, eks. bytte tak, dører, løse planker avløpsrør. Uansett størrelse på kostnad er dette styrets beslutning
  • Lån, et styre kan ta opp lån utenom årsmøtet, men merk at banker kan kreve 2/3-flertall i årsmøtet og at det er god praksis å ta opp større økonomiske forhold i årsmøtet. Lån som skal sikrest med pant med prioritet framfor innskudd må også tas opp i årsmøtet
  • Bytte av leverandører, rørlegger, bredbånd/TV, vaktmester, forretningsfører, forsikringsselskap og bank.
  • Begjæring av tvangssalg
  • Regnskap, felleskostnader og budsjett
  • Pålegge vedlikehold i en seksjon om det går ut over fellesområder, vannskader fra et bad til felles oppgang.

Eksempler på avgjørelser som blant annet skal og bør tas opp i årsmøtet er:

  • Endring av eiendomsmassen utover vanlig vedlikehold
  • Endring av fellesområder, eks. bygge lekeplass
  • Endring i vedtekter og husordensregler
  • Salg av eiendom
  • Seksjonering av leiligheter
  • Valg av styret og styreleder

Og til sist: Om styret eller forretningsfører overskrider sin myndighet, er avgjørelsen ikke bindende for boligselskapet, dersom leverandøren burde ha forstått at myndigheten til styret eller forretningsfører var overskredet.

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene.

Forebygg vannskader og få billigere forsikring

Visste du at over halvparten av brannvesenets utrykninger skyldes vannskader? Skal vi tolke forsikringspremiene fra forsikringsselskapene, fremstår vann som en vel så stor risiko som brann. Dette kan du som styreleder dra til din fordel, ved å forebygge vannskader og redusere forsikringspremien.

Forsikringspremien til et sameie og borettslag har som regel to hovedposter; brannpremie ogvannpremie. Forsikringsselskaper får daglig mellom 200-250 meldinger om vannskader på bygninger i Norge. Samlede erstatninger etter vannskader er lavere enn brannskader, men økende. De fleste forsikringsselskap er behjelpelige med å gi råd om hvilke sikkerhetsinstallasjoner mot vannskader som bør utføres, slik at vannpremien kan reduseres.

Styret.com anbefaler styrer i første omgang å fokusere på fem ting:

  1. Utfør en tilstandskontroll av røranlegg; eks. utekran, avløpsrør (soilrør) og andre vannførende installasjoner. En historie som viser viktigheten for et sameie og borettslag å ha kontroll på felles rørsystem kan dere lese her: help.no
  2. Få oversikt over hva forsikringspremien dekker mht. vannskader og innled samtaler med forsikringsselskapet for å finne ut hva som lønner seg å utføre
  3. Styret.com sin erfaring er at installasjon av lekkasjestopper gir god reduksjon i forsikringspremie og konsekvenser ved en hendelse
  4. Utarbeid informasjon til beboere om retningslinjer vedrørende vann / våtrom, der dere blant annet ber seksjoner som skal utføre arbeid på våtrom om å melde dette til styret. Deres arbeid kan ha betydning for de felles rørsystemene og vice versa.
  5. Anbefal alltid beboere at oppussing av bad utføres av autorisert personell. Vannlekkasjer fra seksjoner skal ikke skade andre seksjoner eller fellesareal. Da kan beboeren bli ansvarspliktig.

Når tiltakene fra en tilstandskontroll er utført, må dere også huske på å etablere gode rutiner for å opprettholde kontroll, ved at tiltakene dere utfører får periodisk vedlikehold og service. Få servicekontrakt med det samme. Det er lurt å velge et selskap med god historikk, slik at de er der når du trenger hjelp innen garantitiden.

Om uhellet allikevel skulle være ute, har Styret.com innebygget varslingstjeneste internt og eksternt i sin software-løsning. Husk at det kan bli økt forsikring om tiltak ikke utføres, samt at det er en fare for avkorting i utbetalinger etter vannskader – les forsikringsdokumentene grundig.

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

Lekeplasser – Trygt for barna og trygt for styreleder

Myten om at lekeplasser utgjør en risiko for styreleder må endres. Barnas lek og utvikling bør prioriteres. Styret.com oppfordrer sameier og borettslag til å etablere og opprettholde lekeplasser. Det er enkle grep som skal til for at barn kan leke trygt og utvikle sine motoriske egenskaper.

For å fjerne usikkerheten mange styreledere opplever vil vi i denne artikkelen gå gjennom gjeldende retningslinjer og gi forslag til hvordan et styre kan gå frem for å etablere og opprettholde sikre og gode lekeplasser.

Det er Internkontrollforskriften og Produktkontrolloven med tilhørende Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser som styrer krav og regler for lekeplasser. Sistnevnte forskrift gjelder både nye og eksisterende lekeplasser. Internkontrollforskriften må følges når lekeplassen står klar til bruk (se punkt om Rutiner). Det er viktig å huske at det ikke eksisterer noen godkjenningsordning for lekeplasser. Det er de selskap som selger eller formidler lekeplassutstyr som er ansvarlige for at kravene i Forskriften om sikkerhet ved lekeplassutstyr er oppfylt. Det er den som kjøper eller eier lekeplassutstyr som er ansvarlig for jevnlig ettersyn og vedlikehold.

Vi har allerede en lekeplass:

Om dere allerede har en lekeplass anbefaler Styret.com å kontakte et selskap som utfører kontroller av lekeplasser. De vil utarbeide en rapport med eventuelle avvik fra Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser og Internkontrollforskriften. Det kan være krav til reparasjon eller til  å etablere en rutine. Eventuelle avvik må rettes opp.

Vi vil bygge en lekeplass:

Når dere vil bygge en lekeplass er det flere selskap som tilbyr lekeplassutstyr utarbeidet i henhold til Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser. Et enkelt søk på internett med ordetlekeplassutstyr gir oversikt over flere leverandører. Det som er viktig å huske på før dere velger leverandør og lekeplassutstyr er:

  • Sjekk om lekeplassutstyret er godkjent i henhold til NS1176/NS1177 (DIN EN 1176/77)
  • Sjekk leverandørens garantier – de bør være fra 5 til 30 år
  • Velg en leverandør med gode referanser og god historikk
  • Det anbefales å velge materiell som krever lite vedlikehold og har høy garantitid
  • Det er ofte bedre med høye innkjøpskostnader enn høye vedlikeholdskostnader og omfattende rutiner
  • Inngå en god skriftlig avtale, som ivaretar oppfølging og garantier på en forståelig måte

Når leverandøren står for montering skal lekeplassutstyret være klart til bruk. Om dere vil montere lekeutstyret selv, anbefales det at en fagperson gjør arbeidet, samt at dere kontakter en kontrollør til å utføre en kontroll før dere åpner lekeplassen. Et enkelt søk på internett gir oversikt over kontrollører av lekeplasser.

Rutiner:

Det anbefales å ha en jevnlig kontroll av lekeplassen – få en kontrollør til å komme årlig å avgi en statusrapport og rett deretter opp i eventuelle feil. Legg også til en rutine å sjekke lekeplassen for glass, sprøytespisser og annet søppel jevnlig. Når valgte rutiner kan dokumenteres vil kravene til internkontrollforskriften være overholdt.

 

Om forslagene overfor følges kan lekeplassene benyttes til lek og moro uten behov for kontinuerlig oppsyn. Litt knall og fall vil det alltid være på lekeplasser – det kalles å vokse opp!

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

Dugnad – Det Norskeste som fins!

I et samfunn der vi i økt grad kjøper oss fritid og kulturen endres, har styret en viktig jobb med å engasjere til dugnad. Her er våre tips til hvordan styret kan motivere beboere til å delta.

Vi ser en tendens til at sameier og borettslag søker pisk fremfor gulrot, selv om dette krever vel så mye innsats. Det er ikke lov å gi bøter eller annen form for straff til de som ikke stiller opp og det kan ikke pålegges oppmøte. Slike sanksjoner kan også gi mange beboere en negativ holdning til dugnad, noe som virker mot sin hensikt. Det er mulig å sette en pris på dugnadsjobben og sende regning ihht. eierbrøk til de som ikke stiller opp, og la beboere som utfører dugnad slippe å betale. Men, vår erfaring er at slike metoder ofte fører til unødvendig mye administrativt arbeid for styret. Det er også mulig å leie inn eksterne til å utføre hele arbeidet, men da er det ikke lenger en dugnad og man går glipp av dugnadens andre positive sider.

Styret.com har troen på engasjement, samhold, eierskap og forankring. Vi mener at en dugnad er med på å gi eierskap til fellesområdene, og dette kan gi utslag i at beboere tar bedre vare på disse og gjennom dugnadsarbeidet hjelper til å øke verdien av eiendommen. Styret kan skape et felles sett verdier for en fungerende dugnadskultur. Her er våre tips for å skape dette:

  • På forhånd, ta en personlig runde med beboerne. Hør hvilke oppgaver de mener bør utføres og hvilke oppgaver de ønsker å være med på. Dette kan skape eierskap til dugnaden.
  • Velg oppgaver som kan gjøres på kort tid og gir tydelige resultater. Aller helst bør oppgavene kunne gjøres av beboere i grupper slik at dugnaden forblir en sosial anledning.
  • Vurder å utføre andre oppgaver fra eksterne samme dagen, slik at forskjellen før og etter dugnad er ekstra tydelig. Eksempelvis muring, snekring og årlig nedvasking.
  • Styret må sørge for gode redskaper til oppgavene – det gjør arbeidet mer lystbetont og husk alltid dugnadsforsikring, i tilfellet noen skulle skade seg.
  • Begynn dugnaden i samlet flokk og avslutt med en samling der styret kjøper inn drikke og lignende på fellesskapets regning. Dette er en anledning til å inkludere de som ellers ikke har mulighet til å bidra med fysisk krevende arbeid ved at de kan bake eller sørge for kaffe.
  • Det er lett å fokusere på de som årlig sniker seg unna, ikke glem å rose de som er tilstede
  • Til slutt rosinen i pølsa: Legg inn en mulighet til å få gjort personlige oppgaver, eks. lei inn en stor container så alle har muligheten til å kaste egne ting. Når dette må skje innen en bestemt tidsperiode, skal du se folk dukker opp for å kaste noen gamle hyller eller skjeve stoler – da er det vanskelig å snike seg unna.
  • HUSK! Visse jobber innen dugnadsarbeid er ikke tillatt uten bruk av en professjonell aktør eks. (muring, bygging)
  • HUSK! Styret må sjekke

Styret.com ønsker god dugnad og oppfordrer styrer til å søke gulrot framfor pisk. Har dere tips til god dugnadskultur, send oss en mail på post@styret.com.

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

Ny eierseksjonslov i kraft fra 1.1.2018

Eierseksjonsloven er den lov som regulerer det interne forholdet i en seksjonert eiendom. Frem til nyttår var forholdene regulert av eierseksjonsloven av 1997. Fra 1. januar 2018 er det eierseksjonsloven av 2017 som er gjeldende lov. Vi skal her se litt på hvilke sentrale endringer som har skjedd, og ikke minst hva styrene i sameiene må forholde seg til.

Styret i eierseksjonssameiet har til oppgave å sørge for at sameiet drives i tråd med loven, og styrene må derfor sette seg inn i den nye lovens regler. Alle eksisterende regler og vedtekter som er i strid med ny lov, må endres i løpet av 2018. Advokatfirmaet Hammervoll Pind kan bistå med slike regel- og vedtektsendringer, og for øvrig også spesialtilpasse vedtekter i eierseksjonssameier.

  • I lovens § 26 annet ledd er det innført en regel om at alle sameier skal ha en bestemmelse i sine vedtekter som sikrer at det finnes en bytteordning for parkeringsplasser, slik at bevegelseshemmede kan kreve å få bytte parkeringsplass. Det er videre bestemt at innen utgangen av 2018 må alle eierseksjonssameier i landet foreta vedtektsendring, hvor en slik bestemmelse om bytteordning inntas. Styret har plikt til å sørge for at dette gjennomføres.
  • Det er innført en kobling mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven, som innebærer at det nå er en forutsetning for (re-)seksjonering at den aktuelle boenhet er lovlig etablert. Dette kan synes som en selvfølgelighet, men etter tidligere lover har dette ikke vært noe krav, med den følge at det finnes mange eierseksjoner som er lovlig seksjonert, men som ikke er godkjent som lovlige boenheter. Det man da sitter med er et rettslig «skall» over en ulovlig bolig. Dette er en problemstilling mange sameier bør være oppmerksom på, særlig der det over tid har forekommet ombygginger, utvidelser, sammenslåinger og så videre. (§ 7)
  • Det er også inntatt en rett for kommunen til å pålegge seksjonering der det viser seg at den faktiske utbygging ikke stemmer overens med det som er seksjonert. Altså at kartet ikke stemmer med terrenget. Dette er for å påse at det som er omfattet av seksjoneringen (og som jo er det man rettslig sett har eksklusiv bruksrett til – og som panthavere forventer å ha sikkerhet i) samsvarer med de fysiske forholdene i eiendommen. (§ 22)
  • Det er nå tydeligere angitt hva som er hhv sameiets og den enkelte sameiers vedlikeholdsansvar. (§§ 32 og 33)
  • Det er innført et strengere erstatningsansvar for både sameiet og den enkelte sameier, ved skader som skyldes manglende vedlikehold. For eksempel vil nå en lekkasje forårsaket av tett sluk medføre erstatningsansvar, noe som tidligere ikke var så greit å nå frem med. (§§ 34 og 35)
  • Det blir nå tillatt å seksjonere når det foreligger rammetillatelse. Før måtte man vente til man fikk igangsettingstillatelse med å seksjonere (eventuelt reseksjonere om det er snakk om utvidelser og endringer i eksisterende eierseksjonssameie). (§8)
    I en tid der elektrifiserte kjøretøy er på fremmarsj er det nå i loven inntatt en rett for seksjonseiere til å etablere ladepunkt for elbil i tilknytning til en parkeringsplass. Dette krever styrets samtykke, som kun kan nektes med saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel være at det eksisterende strøminntaket til eiendommen er for begrenset og/eller gammelt til å tåle en slik belastning. Det vil alltid være riktig å kreve at installasjonen gjøres av autorisert elektroinstallatør som avgir samsvarserklæring til styret. (§ 25)
  • Det er innført nye regler om eksklusiv bruksrett i fellesarealer. Etter gammel lov var det bare tillatt å gi noen sameier eksklusiv bruksrett «midlertidig». I ny lov er det både gjort enklere å legge til for eksempel et hageareal som tilleggsdel til en seksjon, og det er gjort mulig å avtale eksklusiv bruksrett i opptil 30 år. (§§ 11 og 25)
  • Sameiermøtet endrer navn til årsmøtet
  • Det er nå mulig å innkalle til årsmøtet elektronisk (§43 tredje ledd)
  • Den tidligere kjøperett for leietagere blir fjernet

En artikkelserie i samarbeid med advokatfirmaet Hammervoll Pind AS

Sikker styring med Styret.com

– Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene.

Trær – Til Glede og Forargelse

Diskusjonen om et tre skal felles eller ikke, er en gjenganger i årsmøter. Som styreleder er du pliktig til å lytte til beboerne og forholde deg til lover og regler. Visste du forresten at trær kan redusere fyringsutgiftene i sameiet og borettslaget?

Det er i hovedsak naboloven som er gjeldende lovverk for trær, når det er snakk om trær på naboens eiendom. Det skal mye til for å få rettens medhold i å felle trær med hjelp av naboloven. I borettslag og sameier er det borettslagsloven og sameieloven som regulerer hvordan trær skal forvaltes, fordi trær ansees som felleseie. Et fåtall trær i Norge er fredet ved lov. Fredning av trær kan i dag gjøres gjennom to lover; kulturminneloven og naturmangfoldloven, men reglene for fredning er så snevre at det i praksis er omtrent umulig å få fredet et tre.

Felling av trær eller planting av trær vil for et sameie bety endringer i fellesområde. I så måte er dette noe som må tas opp i årsmøte. For slike saker vil et normalt flertall være tilstrekkelig.

Styreleder i Treets Venner, Eirik Wærner, kan fortelle at det i løpet av årene har dukket opp mange saker fra sameier og borettslag. Nesten utelukkende tas det kontakt når et tre skal felles. En erfaring Wærner drar frem er at noen styrer og styreledere ser ut til å ha tatt styrevervet, med det mål for øyet å felle trær. Det er trist. I tillegg er det viktig å være klar over at styret alene ikke kan ta slike avgjørelser. Treets Venner har mye erfaring med å bistå beboere å argumentere for at trær ikke bør felles. De prøver å hjelpe med å se på saken og henvise til gjeldende lovverk. Om forhandlingene ikke fører frem, anbefaler Treets Venner gjerne å få inn en advokat for å megle mellom beboerne.

Styret.com oppfordrer til å plante trær i sameier og borettslag. Som Treets Venner oppsummerer det – har trær stor betydning for miljøet:

  • Trær binder jordsmonnet og forhindrer erosjon
  • Trær er viktige for vannhusholdningen og klimaet
  • Trær bremser vindhastigheten og lager et gunstig lokalklima, og dette har også betydning for fyringsutgiftene
  • Trær binder støv og gjør at trafikkstøy ikke føles så påtrengende
  • Trærne er viktige for fugle- og dyreliv, både som leveområder og skjul

Plant et tre, eller en hel allé, på neste dugnad og se hvordan miljøet endrer seg!  Du finner opplysninger om trær og regelverk på www.treetsvenner.no.  Brosjyre om valg av treslag ved planting finner du her: http://treetsvenner.no/2_TreetsBetydning/Traer-for-norsk-klima.pdf

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

Bli Styreleder der du bor

Styreleder er en lærerik rolle. Det er som å lede en liten bedrift der du er medeier. Med dagens boligmarked er det viktig å ta vare på investeringen. Som styreleder kan du påvirke dette og hvor attraktivt ditt sameie eller borettslag skal framstå. Det påvirker igjen verdien på eiendommen. Du får også betalt for jobben.

Oppgavene er mange og ofte overførbare til din faste jobb; Planlegge og lede møter, forstå medeieres behov, delegere og følge opp arbeid, forstå og følge opp regnskap, kutte kostnader og reforhandle avtaler, tenke langsiktig (eks. etablere vedlikeholdsfond så dere slipper dyre lån i framtiden), øke sikkerheten og gjøre fellesområdene attraktive og sikre. Gjennom dette kan fellesutgiftene reduseres – det nyter alle godt av. Dette arbeidet må styreleder jobbe med å synliggjøre for både medeiere og nye kjøpere.

Brede Hertzenberg gjorde nettopp dette. I 2013 kjøpte han leilighet i Bygdøy Alle 17. Et sameie bestående av 16 enheter. Han ble styreleder ved første anledning og arvet en bygningsmasse med behov for vedlikehold og har jobbet proaktivt med vedlikehold siden, noe som begynner å gi resultater. Vedlikehold koster og med målsetning om å redusere felleskostnader parallelt, var det behov for å redusere utgifter. Brede tok tak i eksisterende avtaler og leverandører. Noen ble reforhandlet og andre byttet ut. Nå er det høyere kvalitet og lavere kostnader enn før.

Viktigst av alt har allikevel vært å skape en god kultur i sameiet. Det gjør styrelederjobben enklere. Dette ble løst ved felles arrangementer, jevnlige nyhetsbrev, nettside og informasjon på mail. I tillegg svarer Brede så raskt han kan når noen tar kontakt. Når han en dag overlater styreledervervet, håper han å etterlate seg et veldrevet og harmonisk sameie med lave felleskostnader.

Innen utgangen av april for sameier og utgangen av juni for borettslag, skal det etter loven avholdes sameiermøter eller generalforsamlinger. Da har du muligheten til å melde deg til styreverv.

 

Ta utfordringen som Brede Hertzenberg!

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

Få lavere felles kostnader til TV og Internett!

Det er forskjell på felles kostnader og felleskostnader. I mange sameier og borettslag ligger TV i felleskostnadene, men ikke internett. Det kan koste beboerne tusenvis av kroner i året.

Nesten alle husholdninger i Norge har internett* og tjenesten kan sammenliknes med TV – noe «alle» har. Ofte ser man kun på hvor mye en avtale med internettleverandøren vil koste i form av felleskostnader, ikke hvor mye en slik avtale kan spare beboerne samlet. Det kan være lurt å finne ut hvor mange hos dere som har internett og hvor mye de betaler i dag.

Om for eksempel 10 av 100 beboere ikke har internett, men de resterende 90 har det og de kan spare 200kr/mnd hver blir dette en besparelse på 18.000,- i mnd eller 216.000,- i året. Da er det kanskje verdt å øke felleskostnadene med 50,-  kr for å få til en samleavtale? De ti som ikke har internett blir ikke fornøyde med en slik økning, men til gjengjeld er det kanskje en del av de andre som ikke har TV? Det er nok uansett verdt å gjøre litt undersøkelser for å se på mulighetene.

Det er vanlig at sameiet eller borettslaget betaler for en grunnpakke og at beboerne kan bygge på denne med flere kanaler til TV eller høyere hastighet på nett.

Det er mange leverandører og vi anbefaler å be om tilbud fra flere leverandører.  Husk alltid å se etter skjulte kostnader; modem, tv-bokser og annet. Se særlig hva prisene er for å gjøre justeringer for den enkelte beboer (økt hastighet, flere tv-kanaler, o.l.) Når avtalen er inngått anbefaler vi å følge opp leverandøren jevnlig. Lag en rutine i styret for å reforhandle denne i god tid før avtalen fornyes.

Dette var et tips til styret.

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

 

* 80% av norske husholdninger har internett (nært 100% i storbyene) og gjennomsnittshastigheten per husholdning er ca. 33 Mbit/s. Begge øker.