Parkering til besvær

Nye regler fører til at grunneieren som tilbyr parkering mot betaling må sette seg godt inn i hva som er tillatt og ikke.

Regulering av parkering på privat grunn er et spørsmål som naturlig nok berører mange grunneiere.

Frem til nyere tid har det det vært et skarpt skille mellom offentlig parkering og privat parkering, og det er bare offentlig parkering som har vært regulert i lov og forskrift. Privat parkering har på den andre siden vært regulert av alminnelige kontraktsrettslige regler.

1. januar 2017 trådte den nye parkeringsforskriften i kraft, og regelsettet endrer kraftig på parkeringsregimet i landet.

Etter flere års utredningsarbeid fikk samferdselsministeren gjennomslag for forskriften som skal sikre lik praksis i parkeringsbransjen og sørge for at kommunale og private aktører følger de samme reglene.

Tanken er at regelverket skal sette forbrukeren i sentrum, blant annet gjennom en nyopprettet klagenemd.

Den nye forskriften, som er hjemlet i vegtrafikkloven § 8, innskrenker handlefriheten som grunneiere har hatt til å regulere parkeringsaktiviteten på egen grunn. Dette er en begrensning i den private eiendomsretten – uten at noen har gjort noe stort poeng ut av det.

Privat eller offentlig vei?

For den enkelte grunneier er det store spørsmålet om man er innenfor eller utenfor den nye forskriften. Spørsmålet er ikke om det aktuelle parkeringsområdet er på privat eller offentlig grunn/vei, men spørsmålet er om det er snakk om vilkårsparkering (altså parkering mot betaling) på vei som er åpen for «alminnelig ferdsel».

For å finne ut av hva en vei er, er utgangspunktet vegtrafikkloven § 2 som angir at «Med veg forstås i denne lov også gate og plass, herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg». De fleste har antakelig en viss anelse om hva som er en «vei».

Det avgjørende vil derfor være hva som er en vei som er åpen for «alminnelig ferdsel». I dette ligger det at alle offentlige veier faller inn under forskriften. Helt avstengte områder vil imidlertid falle utenfor: En private hage, et avsteng fabrikkområdet og så videre.

I forarbeidene til lovendringen som måtte til, kan vi lese at det som skulle falle utenfor, kan betegnes som områder som er «fysisk avstengt ved bom, kjetting eller lignende og områder som er avstengt med skilt».

Statens vegvesen har konkludert med at hvis «en vid og relativt ubestemt krets av personer har adgang til å stå parkert på stedet på visse vilkår, vil veien være åpen for alminnelig ferdsel, og parkeringen omfattes av regelverket». Videre spiller det ingen rolle om veien er privat eller offentlig.

Dette betyr at den nye forskriften har et bredt virkeområde, og det er noe uklart hva som er «igjen». Statens vegvesen sier det slik – i sin offisielle kommentarutgave til den nye forskriften: «Forskriftens virkeområde er komplisert»!

Konklusjonen må være at så lenge veien er åpen for enhver bilist, har vi med å gjøre en parkeringsplass/vei som er åpen for «alminnelig ferdsel». De aller fleste parkeringstilbyderne – privat eller ikke – vil derfor måtte forholde seg til de nye reglene.

Privat pengeinnkreving?

Alle som ønsker å tilby parkering må etter de nye reglene registrere seg i det nye parkeringsregisteret. Privatpersoner kan ikke gjøre dette, men et enkeltpersonforetak er akseptert. Det er derfor ikke lenger tillatt at grunneieren selv står for parkeringsvirksomheten og eventuelt krever inn gebyr i eget navn.

I tillegg til å registrere foretaket, må det meldes inn både parkeringsområder og hvem som er ansvarlig for disse. Det må også foreligge en skiltplan. Som om ikke det er nok: Den som skal håndheve parkeringen må også ha gjennomført godkjent opplæring.

For grunneieren som driver en og annen liten parkeringsplass, kan nok regelsettet virke overveldende. Nødløsningen kan være å søke seg fritatt fra forskriftens bestemmelser, men vilkåret er at det foreligger «særlige grunner».

Tydelig skilting er en helt sentral del av de nye reglene. Private skilt som er satt opp før 1. januar 2017 må som hovedregel byttes før 1. januar 2018, og Statens veivesen anbefaler at parkeringstilbydere informerer om at et område er under omregulering og at nye skilt vil komme innen 1. januar 2018.

Bøtesatsene

Mange parkeringstilbydere vil i dag ha feil kontrollgebyrsatser på skiltene. De nye reglene skal sikre lik behandling hos offentlige og private, og derfor har myndighetene satt faste satser på 300 kroner for de minste parkeringsovertredelsene, og 600 kroner for typisk manglende betaling av avgift.

En høyere avgift vil aldri bli akseptert dersom den parkerende klager (gratis) til den nye parkeringsklagenemda.

For grunneieren som ikke tar seg betalt, men som av en eller annen grunn vil hindre parkering her og der, kan det være kjekt i vite at den nye forskriften delvis også gjelder for områder med private skilt med stans- og parkeringsforbud. Grunneieren må i disse tilfellene forholde seg til reglene som gjelder for utstedelse av gebyr eller eventuell fjerning av biler.

En artikkelserie i samarbeid med advokatfirmaet Hammervoll Pind AS

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene.

Kontaktpersoner:

Paul Aakre
Partner/Advokat
Telefon: 958 11 058
paul.aakre@hammervollpind.no

Jonas Tjersland
Advokatfullmektig
Telefon: 913 35 102
jonas.tjersland@hammervollpind.no

Lekeplasser – Trygt for barna og trygt for styreleder

Myten om at lekeplasser utgjør en risiko for styreleder må endres. Barnas lek og utvikling bør prioriteres. Styret.com oppfordrer sameier og borettslag til å etablere og opprettholde lekeplasser. Det er enkle grep som skal til for at barn kan leke trygt og utvikle sine motoriske egenskaper.

For å fjerne usikkerheten mange styreledere opplever vil vi i denne artikkelen gå gjennom gjeldende retningslinjer og gi forslag til hvordan et styre kan gå frem for å etablere og opprettholde sikre og gode lekeplasser.

Det er Internkontrollforskriften og Produktkontrolloven med tilhørende Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser som styrer krav og regler for lekeplasser. Sistnevnte forskrift gjelder både nye og eksisterende lekeplasser. Internkontrollforskriften må følges når lekeplassen står klar til bruk (se punkt om Rutiner). Det er viktig å huske at det ikke eksisterer noen godkjenningsordning for lekeplasser. Det er de selskap som selger eller formidler lekeplassutstyr som er ansvarlige for at kravene i Forskriften om sikkerhet ved lekeplassutstyr er oppfylt. Det er den som kjøper eller eier lekeplassutstyr som er ansvarlig for jevnlig ettersyn og vedlikehold.

Vi har allerede en lekeplass:

Om dere allerede har en lekeplass anbefaler Styret.com å kontakte et selskap som utfører kontroller av lekeplasser. De vil utarbeide en rapport med eventuelle avvik fra Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser og Internkontrollforskriften. Det kan være krav til reparasjon eller til  å etablere en rutine. Eventuelle avvik må rettes opp.

Vi vil bygge en lekeplass:

Når dere vil bygge en lekeplass er det flere selskap som tilbyr lekeplassutstyr utarbeidet i henhold til Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser. Et enkelt søk på internett med ordetlekeplassutstyr gir oversikt over flere leverandører. Det som er viktig å huske på før dere velger leverandør og lekeplassutstyr er:

  • Sjekk om lekeplassutstyret er godkjent i henhold til NS1176/NS1177 (DIN EN 1176/77)
  • Sjekk leverandørens garantier – de bør være fra 5 til 30 år
  • Velg en leverandør med gode referanser og god historikk
  • Det anbefales å velge materiell som krever lite vedlikehold og har høy garantitid
  • Det er ofte bedre med høye innkjøpskostnader enn høye vedlikeholdskostnader og omfattende rutiner
  • Inngå en god skriftlig avtale, som ivaretar oppfølging og garantier på en forståelig måte

Når leverandøren står for montering skal lekeplassutstyret være klart til bruk. Om dere vil montere lekeutstyret selv, anbefales det at en fagperson gjør arbeidet, samt at dere kontakter en kontrollør til å utføre en kontroll før dere åpner lekeplassen. Et enkelt søk på internett gir oversikt over kontrollører av lekeplasser.

Rutiner:

Det anbefales å ha en jevnlig kontroll av lekeplassen – få en kontrollør til å komme årlig å avgi en statusrapport og rett deretter opp i eventuelle feil. Legg også til en rutine å sjekke lekeplassen for glass, sprøytespisser og annet søppel jevnlig. Når valgte rutiner kan dokumenteres vil kravene til internkontrollforskriften være overholdt.

 

Om forslagene overfor følges kan lekeplassene benyttes til lek og moro uten behov for kontinuerlig oppsyn. Litt knall og fall vil det alltid være på lekeplasser – det kalles å vokse opp!

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene

Trær – Til Glede og Forargelse

Diskusjonen om et tre skal felles eller ikke, er en gjenganger i årsmøter. Som styreleder er du pliktig til å lytte til beboerne og forholde deg til lover og regler. Visste du forresten at trær kan redusere fyringsutgiftene i sameiet og borettslaget?

Det er i hovedsak naboloven som er gjeldende lovverk for trær, når det er snakk om trær på naboens eiendom. Det skal mye til for å få rettens medhold i å felle trær med hjelp av naboloven. I borettslag og sameier er det borettslagsloven og sameieloven som regulerer hvordan trær skal forvaltes, fordi trær ansees som felleseie. Et fåtall trær i Norge er fredet ved lov. Fredning av trær kan i dag gjøres gjennom to lover; kulturminneloven og naturmangfoldloven, men reglene for fredning er så snevre at det i praksis er omtrent umulig å få fredet et tre.

Felling av trær eller planting av trær vil for et sameie bety endringer i fellesområde. I så måte er dette noe som må tas opp i årsmøte. For slike saker vil et normalt flertall være tilstrekkelig.

Styreleder i Treets Venner, Eirik Wærner, kan fortelle at det i løpet av årene har dukket opp mange saker fra sameier og borettslag. Nesten utelukkende tas det kontakt når et tre skal felles. En erfaring Wærner drar frem er at noen styrer og styreledere ser ut til å ha tatt styrevervet, med det mål for øyet å felle trær. Det er trist. I tillegg er det viktig å være klar over at styret alene ikke kan ta slike avgjørelser. Treets Venner har mye erfaring med å bistå beboere å argumentere for at trær ikke bør felles. De prøver å hjelpe med å se på saken og henvise til gjeldende lovverk. Om forhandlingene ikke fører frem, anbefaler Treets Venner gjerne å få inn en advokat for å megle mellom beboerne.

Styret.com oppfordrer til å plante trær i sameier og borettslag. Som Treets Venner oppsummerer det – har trær stor betydning for miljøet:

  • Trær binder jordsmonnet og forhindrer erosjon
  • Trær er viktige for vannhusholdningen og klimaet
  • Trær bremser vindhastigheten og lager et gunstig lokalklima, og dette har også betydning for fyringsutgiftene
  • Trær binder støv og gjør at trafikkstøy ikke føles så påtrengende
  • Trærne er viktige for fugle- og dyreliv, både som leveområder og skjul

Plant et tre, eller en hel allé, på neste dugnad og se hvordan miljøet endrer seg!  Du finner opplysninger om trær og regelverk på www.treetsvenner.no.  Brosjyre om valg av treslag ved planting finner du her: http://treetsvenner.no/2_TreetsBetydning/Traer-for-norsk-klima.pdf

 

Sikker styring med Styret.com

 – Vi kjenner utfordringene og ser mulighetene